Hvordan skrive figurtekst

 in BIO101 - Organismebiologi / Examples in biology courses

La oss være ærlige, "et bilde er verdt tusen ord", men en vitenskapelig figur er ikke verdt mye uten sin forklarende figurtekst!

Du kan bruke mye tid på å lage en fin illustrasjon eller tegning, lagt til farger og piler, etc, men i utgangspunktet er sjansen stor for at meningen bak illustrasjonen blir uklar om du har ikke beskrevet hva den handler om. Derfor er det viktig å lage en tekst som skal gjøre illustrasjonen selvforklarende, med nok informasjon for å kunne tålke bilder og data på den riktige måten.

Merk at du bør ikke nødvendigvis skrive mer en 2 linjer under figuren for å få det til. Men husk at figurteksten bør innholde noen viktige detaljer og formateres riktig. Vanligvis består figurteksten av (noen av) de følgende elementene:

Vi har også en del tips om hvordan figurteksten skal legges til i elektroniske dokumenter her.

*disse elementene er obligatoriske deler av en vitenskapelig figur.

 

Figurnummer

Alle figurer skal nummereres fortløpende gjennom artikelen, rapporten eller labjournalen. Figurnummeret er det første elementet som skrives i figurteksten. Man bruker Figur nr (eller Fig. nr), både i figurteksten og i brødteksten. Her finnes det 2 eksempler:

Figur 1. Ascophyllum nodosum thallus. Fotografert av Caroline Armitage.

Figur 2. Ascophyllum nodosum thallus. Tegning av Caroline Armitage.

Beskrivelse eller overskrift

Ofte er det vanskelig å forstå hva et bilde eller en figur handler om når forfatteren har ikke lagt til en tilstrekkelig beskrivelse. Figurteksten bør derfor inneholde en kort, men klar beskrivelse av det som presenteres. Denne beskrivelsen kan for eksempel informere om:

  • - hva som avbildes,
  • - navnet på arter/strukturen som avbildes (se Figur 3),
  • - hvilke verdier som vises på en graf (se Figur 4),
  • - hvordan illustrasjonen er laget (tegning, foto, graf, (se Figur 1 og 2)).

For grafer og komplekse figurer (f.eks. med flere paneler) kan det redigeres en overskrift som gir en form av oppsummering eller konklusjon basert på hele innholdet (se Figur 4).

Figur 3. Disseksjon av rotte (Rattus norvegicus).

Figur 4. Stolpediagrammet viser antall bakterier (kim) per KPGA-skål per time i forskjellige lokaliteter på BIO.

Metodologiske detaljer

Av og til er det mulig å avbilde dyr eller strukturer kun ved bruk av spesielle metoder eller utstyr. Dette er viktig informasjon som bør legges til i beskrivelsen. Det kan informeres for eksempel om:

  • - hvilken forstørrelse som ble brukt for å ta bildet (f.eks. 4x, 100x),
  • - hvilket utstyr som ble brukt for å ta bildet (f. eks. kamera, lysmikroskop, elektronmikroskop, laser konfokalmikroskop, (se Figur 5)),
  • - hvilken metode som ble brukt for å fremvise detaljer eller strukturer (f. eks. farging, disseksjon, (se Figur 3)),
  • - hva slags verdier/statistikk som representeres hvis figuren er et diagram (f. eks. gjennomsnitt, median, (se Figur 6)), og spesielt hva slags data som brukes for å vise error bars (usikkerhetsstolpe)

Figur 5. Elektronmikroskopi (SEM) bilde av Saccharomyces cerevisiae.  Kredittering: Mogana Das Murtey og Patchamuthu Ramasamy, CC BY-SA 3.0 (unmodified).

Figur 6. Stolpediagrammet viser antall bakterier (kim) per KPGA-skål per time i forskjellige lokaliteter på BIO. Diagrammet viser gjennomsnitt og standardfeil.

Tid og lokalitet

Det kan være nyttig å presisere hvor og når et bilde ble tatt. Denne informasjonen er brukbar for eksempel når utseende av et dyr endrer seg gjennom årstidene (se Figur 7 og 8), når størrelsen på en plante varierer avhengig av lokaliteten eller høyden, osv. Dette kan presiseres i beskrivelsen.

 

Figur 7. Hvitrev i sommerpels på Svalbard. Kredittering Michael Haferkamp. CC BY-SA 3.0 (unmodified).

Figur 8. Hvitrev i vinterpels. Kredittering: Jonatan Pie. CC0 1.0.

Kredittering, opphavsrett

Alle illustrasjoner eller deler av illustrasjoner som du har ikke laget selv skal kreditteres med navnet på den som har tatt bildet eller laget illustrasjonen/tegningen/diagrammet. Om du har hentet noe fra nettet, fra en bok eller et annet media, så må du først sjekke at du har nok rettigheter til å gjøre det. Hvis du har rettighetene, så må du skrive det i figurteksten ("Bildet er hentet fra [URL/firma/tidskrift/media] med tilattelse av...").

Det finnes millioner av bilder og film lisensiert under Creative Commons (CC). Avhengig av lisensen, skal du få lov til å bruke, dele, modifisere bilder til private eller kommersielle formål... helt gratis. Sjekk hva CC lisensen tillater, og hvordan du skal kredittere bildet som du bruker (ofte er det bare å oppgi navnet til den som har laget materiale, og lenke til CC lisensen, (se Figur 10)). Sjekk her for mer info.

Figur 9. Disseksjon av rotte (Rattus norvegicus). Kredittering: Jonathan Soulé

Figur 10. Fjell rev (Vulpes lagopus). Kredittering: Becker1999 (Paul and Cathy), Creative Commons CC BY 2.0

Tips og råd for figurteksten (gjelder elektroniske dokumenter, rapporter, osv.)

  1. 1. Figurteksten plasseres vanligvis under figuren, bør bruke hele figurbredden, men skal ikke overstige den. Hvis figuren er relativt liten, kan figurteksten plasseres ved siden av figuren.
  2. 2. Bruk fet skrift hvis du ønsker å fremheve både figurnummeret og overskriften, og kursiv for å fremheve enkelt ord i figurteksten.
  3. 3. Ikke bruk rare skrifttyper i figurteksten. Behold gjerne samme typen som brødteksten (Arial, Times New Roman, Calibri, osv.)
  4. 4. Ikke bruk for stor skriftstørrelse, men pass på at figurteksten er lesbar. Bruk gjerne samme størrelsen enn brødteksten, eller én størrelse mindre.
  5. 5. Hvis illustrasjonen er egentlig en tabell, så skal Figur nr. erstattes med Tabell nr. I tillegg skal tabellteksten plasseres over tabellen.
  6. 6. Hvis figuren er fordelt i flere paneler, skal hver panel nevnes med en bokstav. Den øverste venstre panelen får bokstaven A, og skal refereres til som Figur 1A i brødteksten. Deretter må hver panel fullstendig beskrives i figurteksten.